2020 - Eksamensblogg LRU-3351

Problemløsning i algebra  Fra den dagen jeg startet min skolegang som seksåring og frem til i dag, hvor jeg nå sitter som masterstudent ved lærerutdanningen på UiT og skriver om matematikkundervisning, har jeg for det meste møtt på den tradisjonelle undervisningsformen i matematikkfaget. Matematikkundervisning som er planlagt ut fra de matematikkbøkene som er tilgjengelig på skolen. Hvor man slavisk går gjennom et kapittel etter det andre. Læreren underviser på tavla, elevene regner oppgaver i boka, lærer går gjennom noen fler eksempler på tavla, og ved enden av kapittelet gjennomføres en kapittelprøve før man går videre til neste kapittel. Matematikk har vært et fag man enten mestrer eller hater. Et fag som har definert hvem som er "smart" og ikke, og så lenge jeg kan huske har matematikkundervisning blitt gjennomfør på denne måten.   The Elephant in the Classroom Gjennom studiet mitt ble jeg introdusert til Jo Boalers bok  The Elephant in the Classroom.  Den har åp...

Bruk av programmering i sannsynlighet  Tidligere har programmering blitt lite vektlagt i skolen. I læreplanen fra 2006, står det ingenting om bruk av programmering i skolen. I presentasjonen av en av de grunnleggende ferdighetene i LK06, digitale ferdigheter, nevnes ikke bruken av programmering matematikkundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2013). Derimot i den nye lærerplanen fra 2020, finner vi nettopp det. Programmering har funnet sin plass i skolen og er blitt en del av matematikkfaget. Fra lærerplanen 2020 står det under digitale ferdigheter i matematikk at; digitale ferdigheter innebærer å kunne bruke dynamisk geometriprogrammering og programmering for å utforske og løse matematiske problemer (Utdannigsdirektoratet, 2020).    Figur 1: Forsidebilde fra kunnskapsløfte Undervisning i sannsynlighet Stohl har observert at suksessen til pensum som er med på å utvikle elevene forståelse for sannsynlighet og deres evne til å argumentere innen sannsynlighet bygger på lærere...

 Kandidatnummer 14 og 17 Bilde 1  Fotografiet er tatt av Mylene2401, og hentet ned gratis fra Pixabay. Det kan virke som at den pedagogiske pendelen igjen svinger mot problemløsningsbasert matematikkopplæring. Dette kan vi se internasjonalt i en rekke lands læreplaner i matematikk (Lesh & Zawojewski, 2007, s. 764), men også her til lands. I Kunnskapsløftet 2020 står det som følger: « Matematikk skal førebu elevane på eit samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dei kompetanse i utforsking og problemløysing » (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utforsking og problemløsning har kommet inn som et kjerneelement i matematikk, og dermed fått en betydelig plass og tyngde i den nye læreplanen sammenlignet med den forgående. Dette er en av årsakene til at vi ønsket å utforske hvordan vi ifølge læreplanverket og forskning skal gi opplæring i og vurdere problemløsning i dagens skole. Først skal vi presentere relevant teori og forskning om problemløsning. Deretter presenterer vi et fo...